Husdyr - 'Hvis du fortsatt vil ha det om et års tid # blog10

"Hvis du fortsatt vil ha et kjæledyr på et år, så er det tillatt," sa jeg.
For omtrent et år siden ble emnet "kjæledyr" først diskutert med barna våre. Hvilket kjæledyr vil du ha, spurte jeg. Vår eldste sønn, deretter 5 år gammel, gikk for kaniner. Vår datter, da 3 år gammel, gikk for en katt.

Den yngste hadde lite å velge med sine 11 måneder. På den tiden var det ikke veldig bra for meg å starte kjæledyr, men jeg lovet høytidelig: Hvis du fortsatt vil ha et kjæledyr om et år, så er det tillatt.

Et år senere

Og ja, plutselig var det et år senere. Og ja, de ønsket det fortsatt. Jeg vokste opp med katter i huset og senere også med en hund og kyllinger. Martin (ektemann) vokste også opp med dyr rundt seg. Inntil nå så våre barn bare dyrene med bestefar og bestemødre, så det var kanskje virkelig tid for familieutvidelse.

På de øyeblikkene som våre barn virkelig så et dyr, var det veldig spennende. Alle tre tør ikke å hjelpe bestefar, hesten går til beite, og morfar og bestemor er ikke en favoritt. Spesielt for våre yngste er det altfor skummelt. Han vibrerer som et strå når et dyr kommer nær ham.

Frykt for dyr

Og faktisk gjorde det knuten for meg. De trenger ikke å bli en stor dyreliv, men frykt for dyr er ikke nødvendig lenger. Og det var slik jeg grep. Jeg introduserte det til Martin igjen. Han var ikke veldig entusiastisk først, men innså også at det kunne være et godt trekk for barna.

Og som om det måtte være slik, så jeg ikke en melding via Facebook at en familie var på utkikk etter et nytt hjem for katten sin. Katten gikk ikke bra med andre dyr og trengte et hus der hun ville være det eneste dyret. Hun kunne gjøre med barn. Dette var akkurat en katt for oss!

Kjære Luna

Ikke mye senere ble denne søte katten Luna, vår romkamerat. Jeg hadde brakt vår yngste sønn med kjøp av fylte ting for å bli vant til ideen. Da vi hadde ting i huset, så han seg engstelig. Med så mange ting måtte det også være en katt i nabolaget.

Noen dager senere var det så langt, og vi plukket opp Luna. Hva et søtt dyr! At de smurte bagasjen på bilen på vei hjem, tok vi det for gitt. Da hun kom hjem, gikk hun rett til forskning og snart var hun allerede vant til det. Den første uken sov hun hver kveld på Martins fang!

Fat venner

Og barna? Vel, de trengte litt mer tid til å bli vant til. De så sporadisk rundt for å se hvor katten var nå igjen. Og de ville egentlig ikke ha henne på fanget. Men den yngste, med størst dyrefrykt, har lenge overgått sin frykt. Det første han gjør om morgenen er "se på Luna". Og han ligger på magen ved siden av henne når hun spiser hennes biter. Og ja, selvfølgelig ser han etter faren, så han har allerede den første utflukten av Luna. Men det hindrer ikke ham i å se igjen og igjen: store venner!

Legg Igjen Din Kommentar